METROPOLIS

10.12.2013 kl 21:00.

Tysk science fiction klassiker fra 1927 regissert av Fritz Lang.

metropolis-full-poster

Metropolis er en tysk stumfilm fra 1927, regissert av Fritz Lang. Filmen er kjent for å ha hatt stor innflytelse på science fiction- genren og blir regnet for å være en av de første fremtidsdystopiene.Handlingen er lagt til et urbant samfunn i fremtiden, hvor Joh Fredersen er diktatorisk leder i Metropolis. Han frykter at arbeiderne planlegger et opprør etter årevis med undertrykking fra overklassen. Arbeiderne gjennomgår et konstant slit med å holde i gang maskinene som gir Metropolis strøm. Sønnen til Joh, Freder, engasjerer seg i arbeidernes sak etter at den unge kvinnen Maria, en slags profetisk skikkelse, spår at arbeiderne og overklassen trenger en megler. Mens Maria og Freder samarbeider for å bedre arbeidernes vilkår, planlegger Fredersen og oppfinneren Rotwang å så splid blant opprørende ved å bruke en robot.Filmen er stappfull av futuristisk teknologi. Gigantiske Art Deco inspirerte kulisser ble bygd opp for filmen i et studio utenfor Berlin. Fritz Lang utnyttet også det ganske nye unge feltet spesialeffekter i stor grad. Dette bidro nok til at Metropolis endte opp med å bli den dyreste filmen lagd hittil i 1927. I sin opprinnelige form var filmen hele tre og en halv time lang, men er senere vist i flere ulike forkortede versjoner. Dette var både på grunn av lengden, og sensur av det av innholdet som ble vurdert som upassende. I løpet av de neste tiårene førte dette til at store deler av filmen gikk tapt og på 70- og 80-tallet ble det gjort flere forsøk på å restaurere filmen. I tillegg har det blitt komponert en rekke lydspor for filmen opp gjennom tidene.
Versjonen som vi viser er en restaurering fra 2010, som inneholder nyoppdagede klipp fra en kopi som ble funnet i Argentina.

Et futuristisk framtidsdysopti

I Metropolis skildres et dystopisk samfunn. Ordet dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet dystopia, først kjent brukt av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868, og beskriver et anti-eutopia (gresk eutopia, «et godt sted»), altså et «ikke-godt» sted. Dystopi brukes som motsats til utopi, og er dermed en forestilling om eller beskrivelse av en uønsket samfunnsmodell.

Litterære dystopier har oftest som motiv negative (marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende, skremmende) samfunn som er satiriske vrengebilder på forfatterens samtid, eller advarsler mot samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid.
I sciencefictionfilmer derimot er ofte handlingen hensatt til et dystopisk samfunn i framtida.
Dystopiske settinger kan brukes som stemningsskapende kulisser uten egentlig å være verkets fokus. Philip K. Dicks dystopiske roman Do Androids Dream of Electric Sheep? fra 1968 ble for eksempel i 1982 filmatisert som Blade Runner, en film noir med dystopiske kulisser. En tidlig klassiker innen sjangeren er nettopp den tyske Metropolis fra 1927.
Ved å få et innblikk i hvordan det var å leve i Tyskland på 1920- tallet, kan vi kanskje få noen svar på hvorfor Metropolis ble skapt, og filmens dystopiske skildring.

Mellomkrigstida i Tyskland

Etter 1. verdenskrig i 1918 var Tyskland tvunget i knestående. Enorme ødeleggelser etter krigen, økonomisk inflasjon, arbeidsløshet og desperasjon preget den tyske befolkningen. Weimarrepublikken (1918-1933) ble opprettet i kjølvannet av første verdenskrig, novemberrevolusjonen og det tyske keiserrikes fall, og endte med utnevnelsen av Adolf Hitler og Nazipartiet. I løpet av de 14 årene Weimarrepublikken eksisterte var den hjemsøkt av store utfordringer, deriblant separatistiske bevegelser, opptøyer organisert av den ekstreme venstresiden såvel som politisk vold fra nasjonalistiske ekstremister. Utover på 1920-tallet gikk det imidlertid bedre i Tyskland. Da inflasjonen endelig var kommet under kontroll, begynte den økonomiske fremgangen, godt hjulpet av amerikanske lån.  Det er i lys av denne fremgangen vi kanskje kan forstå Metropolis, som kom ut i 1927. Samtidig med at filmen skildrer et iskaldt samfunn basert på undertrykkelse av arbeidere, inneholder filmen en rekke spesialeffekter og forslag til futuristisk teknologi, som kanskje viser til en positiv grunntone for et samfunn i vekst. At filmen i nettopp samme åndedrag kan leses som en sterk samfunnskritikk kan gi uttrykk for kompleksiteten i et samfunn som både er i økonomisk vekst men som vil slå beina under seg selv ved en inhuman og farlig politikk. I 1934 blir Adolf Hitler regjeringssjef.

Dystopier i litterære verk:

Henrik Wergeland: De sidste Kloge (1835) H. G. Wells: When the Sleeper Wakes (1899) Jack London: The Iron Heel (1908) (norsk tittel: Jernhælen) E. M. Forster: The Machine Stops (novelle) (1909) Jevgenij Zamjatin: Мы (Vi) (1920) Franz Kafka: Der Process (1925) (norsk tittel: Prosessen) Franz Kafka: Das Schloss (1926) (norsk tittel: Slottet) Aldous Huxley: Brave New World (1932) (Norsk tittel: Vidunderlige nye verden) Lao She: 貓城記, Maocheng ji (1932) — «Kattelandet» Ayn Rand: Anthem (1938) (Norsk tittel: Høysang) Karin Boye: Kallocain (1940) George Orwell: Animal Farm (1945) (Norsk tittel: Kamerat Napoleon) Frank Herbert: Dune (1965) (Norsk tittel: Sand) George Orwell: 1984 (1949) Clifford D. Simak: City (1952) (Norsk tittel: Legenden om mennesket) Ray Bradbury: Fahrenheit 451 (1953) (På norsk under samme tittel).

William Golding: Lord of the Flies (1954) (norsk tittel: Fluenes herre) Anthony Burgess: A Clockwork Orange (1962) Axel Jensen: Epp (1965) Harry Harrison: Make Room! Make Room! (1966) John Brunner: Stand on Zanzibar (1968) Philip K. Dick: Do androids dream of electric sheep? (1968 (norsk tittel: Livstyvene, senere Drømmer androider om elektriske sauer?) Knut Faldbakken: Uår (1974–1976) Margaret Atwood: The Handmaid’s Tale (1986) Koushun Takami: Battle Royale (1999) José Saramago: A Caverno (2000) (norsk tittel: Hulen) Cormac McCarthy: The Road (2006) Suzanne Collins: The Hunger Games (2008) (norsk tittel: Dødslekene) Terje Torkildsen: Dystopia I-IV (2010 – 2012)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s