NOSFERATU

En vampyr du ikke vil kline med

Nosferatu fra 1979, regissert av den tyske regissøren Werner Herzog, er basert på engelske Bram Stokers Draculabok fra 1887. Den er også en hyllest til den tyske stumfilmen Nosferatu regissert av F.W. Murnau fra 1922.

Deler av Herzogs film matcher den gamle stumfilmen bilde for bilde, men holder seg mer tro til boka enn 1922-versjonen. Likevel er Herzogs film noe helt annet og nyskapende, ikke minst takket være det skremmende soundtracket med Wagner og Popul Vuh.

I motsetning til Murnaus sjelløse Nosferatu, fokuserte Herzog på en vampyr med store indre konflikter. En skapning som er underlagt destruktive instinkter, men som likevel også er kjærlighetssøkende, menneskelig og trist.

Allerede fra åpningsscenen, der kameraet sveiper over inntørkede men umiskjennelig moderne mumier i katakomber, akkompagnert av messende sang, er stemningen satt og vi vet at monsteret i denne filmen kommer ikke til å være noen forkledd kjekkas med løstenner.

Werner Herzog ble født i München i 1942, og er en av de viktigste tyske regissørene i dag. Han nevnes ofte som en av de sentrale personene bak den nye tyske filmen sammen med kolleger som er blant annet Rainer Werner Fassbinder, Volker Schlöndorff og Wim Wenders. Blant Herzogs mest kjente filmer er Jakten på El Dorado (1975), Nosferatu – nattens vampyr (1979) og Fitzcarraldo (1982).

Herzog er svært allsidig, og han jobber også som manusforfatter, skribent, skuespiller og produsent. En historie forteller at da Herzog var 14 år leste han en bok om filmskaping. Den gav ham alle verktøy han behøvde for å lage film – med unntak av et kamera. Han stjal derfor et kamera fra Munich Film School. Derfra tok det 6 år før den første filmen Herzog regisserte kom ut, kortfilmen Herakles i 1962.

De siste årene har Herzog laget en del dokumentarer, og blant de mest kjente er Grizzly Man fra 2005. Herzogs karakteristiske, gjenkjennelige og dypt subjektive voice-over i dokumentarene gir uttrykk for hans egenartede og viljesterke personlighet.

Den svært eksentriske skuespilleren Klaus Kinski (1926-1999) spiller greven Drakula i filmen. Da Herzog var 13 år, delte familien hans leilighet med skuespilleren Klaus Kinski. Herzog uttalte senere at han allerede på den tiden visste han ville bli filmregissør, og at han ville instruere Kinski foran kamera. Herzog og Kinski hadde et spesielt vennskaps og arbeidsforhold som var veldig turbulent, vanskelig og nesten brutalt. Dette forholdet har oppnådd en slags legendestatus, og det er umulig i dag å se scener med Kinski uten å ha denne dynamikken i bakhodet. I dokumentarfilmen My Best Fiend– (or My Favorite enemy) sier Herzog: «People think we had a love-hate relationship. Well, I did not love him, nor did I hate him. We had mutual respect for each other, even as we both planned each other’s murder».

Advertisements