BLACK SHEEP

25.03 / kl 20:30

BLACK SHEEP, Jonathan King, New Zealand 2006, 87min

blacksheep

«The violence of the lambs»

På jakt etter en enkel måte å tjene penger, men også drevet av kjærlighet, setter bonden Angus Oldfield i gang et prosjekt med genmanipulering av sauer. Alt går ikke etter planen, de søte små ulldottene forvandles til blodtørstige drapsmaskiner på jakt etter menneskekjøtt.

Filmen begynner med at Henry (Nathan Meister), som etter en traumatisk hendelse i barndommen lider av sauefobi, vender hjem til sauefarmen der han vokste opp. Hjemme på farmen møter han både dyrevernere og muterte drapssauer, samme dag som storebroren skal lansere sin genmuterte «supersau».

Onomatopoetikon

«Black sheep» tilhører filmsjangeren splatterfilm. Navnet har sjangeren enkelt og greit fått etter lydhermingsordet splatt – altså lyden som oppstår når en blodig kroppsdel treffer en hard overflate. Estetikken som denne sjangeren består av kan spores helt tilbake til 1908, og det franske Grand Guignol teateret. Der ble det satt opp stykker med svært realistiske scener med blod og gørr for et ivrig publikum. På film opptrer såkalt «realistisk lemlestelse av kropp» for første gang i «Intolerance» (1916) av D.W. Griffith, som var inspirert av Guignol teaterets arbeid.

Filmene karakteriseres ved utstrakt bruk av blod, innvoller, gørr og lemlestelse.  Splattersjangeren har fra begynnelsen av blitt knyttet opp til skrekkfilmene.  Begge sjangrene har vært banebrytende i sin søken etter å bryte grenser. Der en stadig mer grafisk og nitid beskrivelse av grusomme voldshandlinger ble en naturlig utvikling på 1960- og 70-tallet. På 1980-tallet fikk man et større skille mellom skrekk og splatter, der sistnevnte sjanger gled over i ellevill humor og selvironi, samtidig som blodet fortsatte å flyte i like strie strømmer. Fansen elsker disse filmene på grunn av den svarte humoren, og det anti-finkulturelle som karakteriserer disse filmene.

Sauenes hevn

Flere anmeldere filmen har dratt paralleller mellom «Black Sheep» og tidlige Peter Jackson filmer slik som «Bad Taste» (1987). Regissør King hevder han var mer inspirert av filmer som «Evil Dead» (1981), «Braindead» (1992), «American Werewolf in London» (1981), Shaun of the Dead (2004), «Jaws» (1975) og “Jurassic Park» (1993).

Spesialeffektene i filmen er laget av Weta Workshop, samme selskap som også sto bak effektene på «Ringenes Herre» og «Narnia» filmene.

Regissøren

Jonathan King (1967-) fra New Zealand er kjent som både filmskribent og regissør. Hans debutfilm var» Black Sheep»(2006), der han både skrev manus og regisserte. Han er ellers kjent for manuset til «The Tattooist» (2007), og som manusforfatter, produsent og regissør for tv-serien «Under the Mountain» (2009).

«Black Sheep» ble publikumsvinner under Tromsø filmfestival i 2007.

Velkommen til en frisk og uhøytidelig film der sauene endelig får sin hevn!