6. OKTOBER HALV NI PÅ KILDEN KINO
VILJENS TRIUMF – EKSTREM PROPAGANDA TIL SKREKK OG ADVARSEL
Leni Riefenstahls sterke propagandafilm fra kongressdagene i Tyskland i september 1934, er intet mindre enn et grusomt stykke mesterverk. Dramatisk regi, kameraføring og musikk satte tusener av hjerter i flammer.
Viljens triumf er en dokumentar og en bildekollasje fra de fire kongressdagene i Nürnberg i september 1934, og viser Hitlers triumferende ankomst gjennom byens gater, pompøse marsjer med faner og flagg, følelsesladde taler, hengivne partimedlemmer og enorme jublende menneskemasser.
Leni Riefenstahl samarbeidet tett med både propagandaminister Joseph Goebbels og med Hitlers arkitekt Albert Speer. Hun tok i bruk nyskapende og moderne virkemidler, som teleobjektiver, bevegelig kamera og luftfoto. Riefenstahl benyttet seg av dramatiske kameravinklinger og lyssetting fra den tyske ekspresjonismen, noe som ga propagandafilmene et ekstra dramatisk preg. Viljens triumf har vunnet en rekke priser og regnes som en av verdens beste filmer på grunn av sin storslagne fortellerteknikk og bruk av dramatiske virkemidler. Flere filmskapere har latt seg inspirere av elementer i filmen. Den har ikke desto mindre vært forbudt i mange land på grunn av sitt nasjonalsosialistiske innhold. Velkommen til en sterk og skummel opplevelse.
Filmen vil kontekstualiseres gjennom en solid innledning.
Originaltittel: TRIUMPH DES WILLENS, Tyskland, 1935, 114 minutter
Medvirkende: Adolf Hitler, Herrmann Göring m.fl. • Regi og produksjon: Leni Riefenstahl
———
Tidligere dette semesteret fikk filmklubben spørsmål om hvorfor vi satt opp filmen, og om den fortjente å få plass i filmklubbens program. Videre lurte spørsmålsstilleren på om hvorfor vi viser filmer som er tilgjengelig andre steder, og om ikke visningen går på bekostning av det han mente var bedre filmer. Saken ble også fanget opp av Tønsbergs Blad. Her er filmklubbens svar:
Det er ikke første gang filmklubben viser filmer som også er tilgjengelig andre steder, så det i seg selv er antagelig ikke problemet her. Snarere at en film som dette er kontroversiell da den er skapt i en kontekst og med et formål vi tar sterk avstand fra. Når vi valgte å sette opp filmen ble det selvsagt grundig diskutert på forhånd. Slik vi gjør med alle filmene vi setter opp. Vi skal derfor redegjøre litt for hvorfor vi har valgt å sette den på programmet. Ufarliggjøring av nazismen er så definitivt ikke i Tønsberg filmklubbs hensikt. Også vi har registrert at nazismen fra tid til annen utsettes for en latterliggjøring, som kan forvrenge inntrykket av grusomhetene og ondskapen det tyske terrorregime sto bak. Men slik vi ser det er latterliggjøringen ofte et uttrykk for en dypere form for usikkerhet, nemlig knyttet til vår utilstrekkelige evne til å fatte det som skjedde.
Et av de mest ugjennomtrengelige spørsmålene knyttet til andre verdenskrig er dette: Hvordan maktet nazistene å forføre et helt folk? En rik og komplisert kulturnasjon som Tyskland, ble i løpet av få år før krigen, lokket til å bejuble en snever og endimensjonal ideologi, med påfallende menneskefiendtlige trekk. Sett med dagens øyne kan man kanskje tilføye at mye av forførelsen skjedde i en form som virker latterlig pompøs. Likevel er den nazistiske propagandaen antagelig det fremste eksempelet på vellykket massehenførelse i historien. Hvordan er dette mulig? Kanskje vil vi aldri helt komme til bunns i dette spørsmålet, men det betyr ikke at vi ikke bør forsøke.
Filmene til Riefenstahl dokumenterer forførelsen på to nivåer. Gjennom innholdet får vi førstehåndsinnsikt i den verden nazistpartiets medlemmer ble hensatt til. Gjennom filmenes formspråk ser vi hvordan dette forsterkes og gjøres sansbart på suggererende vis. Å la disse filmene støve ned og glemmes fordi nazismen i sin utfoldelse var så heslig, er sånn vi ser det ikke bare feil, men direkte farlig. Også i dag lever vi under massesuggesjonens forførende krefter, det at vi har laget oss filtre, som motvirker at vi lar oss henføre i like stor grad, betyr ikke at vi ikke hele tiden utsettes for profesjonelle og målbevisste aktørers påvirkning. Et ferskt eksempel er de politiske partienes reklamefilmer som ble spredd på Facebook under kommunevalget i år. Et reflektert forhold til propagandaens form, er en del av et moderne menneskes politiske og mentale immunforsvar. Dessuten mener vi at filmklubben har et mandat til å offentliggjøre viktige historiske kilder. På samme måte som italienske kulturmyndigheter ikke stenger Colosseum for offentligheten for å skjerme oss fra grusomhetene som fant sted på denne arenaen i romertiden, bør ikke filmklubber bidra til å gjemme bort historiske kilder fordi de dokumenterer historiske hendelser vi helst skulle vært foruten. Når vi setter opp denne filmen, gjør dette både for å opplyse og for å skape debatt. Vi tviler ikke på at publikum er reflektert nok til å sette filmen inn i de riktige rammer. Vårt håp er derfor at debatten videre vil dreie seg mindre om grunnlaget for å vise filmen, og mer om form og innhold i det unike og på mange måter skremmende dokumentet som «Viljens triumf» er – og om den dystre historiske konteksten det kom til i.
Tønsbergs blad om VILJENS TRIUMF
TØNSBERG FILMKLUBB 