DEKAMERONEN

29. september 20:30 på kilden kino

«Når dere i går sloss med politimennene/ på Valle Giulia,/ tok jeg politimennenes side/ fordi de kommer fra fattige kår.»

Pandemien har aktualisert Giovanni Boccaccios enestående tekst Dekameronen (1353), en samling humoristiske og ikke så lite vågale eventyr, satt inn i en rammefortelling om pest, frykt og isolasjon. Finnes det noe i vår samtid som også aktualiserer den kontroversielle kommunisten Pier Paolo Pasolinis tolkning av de lidderlige og fantasifulle fortellingene?

Syndige nonner, gravskjendere, ektemenn i store krukker, elskere på terrassen og avkuttede hoder i basilikum. Pasolini bryr seg ikke om Boccaccios rammefortelling, men gir oss en drømmeaktig kuratert middelalder der historiene flyter over i hverandre, og det høykulturelle Firenze er byttet ut med hva som for den politisk søkende og desillusjonerte regissøren var folkets by – Napoli. Hans Dekameronen er befolket av omstreifere, landeveisrøvere, gjøglere og løsarbeidere. Her finnes skeiv erotikk, incestuøse overtoner, søskensjalusi og utroskap blant både helgener og syndere. Og ja, filmen viser oss så avgjort nakne underliv både i og uten bevegelse.

Dekameronen er den første filmen i en trilogi som også tar for seg 1001 natt og Canterbury-fortellingene. Pasolini hadde gjennom 1960-tallet utforsket et borgerskap han anså for kvalmende hyklersk, og vendte seg til middelalderens tekster for en form for førmoderne uskyld. Solidariteten med samfunnets utstøtte er uttrykt uten å et øyeblikk ta del i det venstreradikale borgerskapets blåøyde og hovne romantisering av arbeidere eller fattige – alt dikteren og regissøren foraktet. Han uttalte kjølvannet av gatekampene i 1968, at han heller ville låne sympatien sin til politimenn fra fattige familier enn til bortskjemte studenter fra privilegerte klasser: Revolusjonen kunne etter hans mening aldri blomstre opp fra utdannede og småborgerlige sjikt.

Filmen inneholder ikke det pestrammede Firenze som man kanskje skulle tro gjorde den aktuell i korona-året, men skulle det finnes noe tidspunkt da vi ikke trenger en slik ramme servert må det vel være i 2020. I en tid da sannheten kan være alternativ og den politiske diskursen inneholder en drakamp mellom eliter om å kunne kalle seg undertrykt, er det godt å se en uromantisk og høyst original solidaritetserklæring fra et av Italias fremste regitalenter.

Il Decameron
Italia, 1971, 112 minutter
Regi: Pier Paolo Pasolini
Medvirkende: Pier Paolo Pasolini, Ninetto Davoli, Franco Citti
Foto: Tonino Delli Colli
Musikk: Ennio Moriccone
Italiensk tale, engelske undertekster
Aldersgrense: 18 år
Visningsformat: BluRay

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s